Rørdrum, Botaurus stellaris

EN RØRDRUM´s LIV OG HISTORIE PÅ ÅLGÅRD 23.02. – 19.03.13

Rørdrum i Storehølen var beskjeden jeg fikk på telefonen ettermiddagen mandag 26. februar, Storehølen ligger 4 minnutter unna heimen min, 1 minutt senere var jeg ved Storehølen.

Rørdrummen ble oppdaget lørdag og mandagen gikk «bomben» av og i løpet mandag og tirsdag

ble Storehølen og etterhvert Litlehølen besøkt av et uvisst stort antall fuglekikkere og fotografer, inntil kulden til slutt tok livet av fuglen ble den ifølge innmeldinger på artsobservasjoner.no sett av over 60 personer, man kan nok regne med et langt høyere antall, sannsynligvis den mest sette og best dokumenterte fuglen i kommunen Gjesdals historie.

  At en rørdrum skulle «falle» ned i dette området var nok ikke den største overraskelsen da flere

fuglefolk jeg har snakket med har antydet at dette er en «rørdrum-plass», men det viste seg at den vesle hølen kalt Litlehølen (Bærlandshølen) ved siden av Storehølen var der rørdrummen fant mest mat. Store/Litlehølen er en del av Figgjoelva og fiskeslaget sørv dukket opp i Lima/Edlandsvatnet tidlig på 70-tallet og har spredt seg i Figgjovassdraget,  det ble snart tydelig at sørv er mat for en sulten rørdrum.

Litlehølen ble hjemsøkt av fotografer nær sagt hver dag i perioden før kulden tok den, jeg passerer

området flere ganger daglig og så folk der ved nesten ved hver passering, diskusjonen om pressing på fugler i nød var uungåelig, hvem er værstingene, kikkere eller fotografer, etter litt observering på avstand er jeg iallefall ikke tvil om at det nettopp er kikkere og fotografer som forstyrrer, den enset ikke barn som leiket på isen, syklet i dens nærvær, beboere som gikk forbi uten å sette øynene på den, men straks kikkere og fotografer dukket opp ble bevegelsesmønsteret endret og mye mer på vakt , jaktrundene ble avbrutt og «gjemme-seg-turene» inn i det tette sivet måtte foretas oftere.

Setter vi mennesker øynene på en vill fugl eller dyr så blir vi sett på som en predator enten vi

vil det eller ikke, skal vi slutte å forstyrre må vi nesten slutte og se på dem, eller stå med teleskop på en avstand som de fleste av oss ikke vil være tilfreds med, uansett så døde ikke denne fuglen av «pressing» det var det kulden som tok seg av.

 

 

Fotografer fra fjern og nær dukket opp for å forevige den skjeldne gjesten, i alle aldre, den yngste jeg registreret var ikke mer enn 13 år og tok både båt og buss for å få begivenheten med seg. 

 

Kamuflasjestil.

  Leter etter mat i hullene i isen.

 

 Da vi så den dro den første fisken opp av et av hullene i isen brukte den så lang tid at vi lurte på om vi måtte ned å redde den fra drukning, stor var overraskelsen da den dro opp en sørv som tydeligvis nesten var for stor for hullet i isen.

 

   

De største fiskene ble svelget med en tilsynelatende stolthet.

Minusgradene har herjet i hele vinter, men i månedskiftet februar/mars var den godt over null om

dagen og litt regnvær gjorde at det så ut som våren var på veg, men 10.mars sank temeraturen dramatisk igjen, Litlehølen frøs helt igjen og den vesle bekken som fortsatt var isfri

hadde ikke næring nok for en så stor fugl.

19.mars fikk jeg igjen en telefon om rørdrummen, denne gang var det en kamerat som hadde reddet den fra en katt og nå var han på veg for å skaffe fisk som han skulle fore fuglen med, 30 minutter seinere var fuglen død og ble samme kveld overtatt av Stavanger Museum.

Denne rørdrummen deler sjebne med de hittil fleste registrerte rørdrummer i Norge, desverre, ved en "normal" mars-temperatur så ville nok Litlehølen vært redningen for denne fuglen´s besøk på jæren!