Myrhauk, Hen Harrier, Circus cyaneus

Jeg var heldig og fikk låne skjulet til Morten i slutten av februar, håpet om å få besøk av myrhaukhannen på åtet var stort, og det skulle vise seg at jeg var ute i siste liten, det var siste uka hannen var stabil i området.

Jeg brukte fotohullene som pekte mot åtet, da det ene fotohullet som pekte ut mot en sittepinne til venstre etter sigende aldri ble brukt, dette angrer jeg på i ettertid, bildet jeg

kunne tatt der vil nok alltid sitte igjen i hodet mitt.

Etter ca. 20 minutters venting dukket myrhauken opp, og det sammen med en hunn, de svinset litt frem og tilbake over åtet uten at jeg tok et eneste bilde, Rune hadde informert meg om at bevegelser med linsa kunne medføre skepsis, jeg tok ingen sjanser, jeg ville vente til de var trygge, men da hunnen fløy mot sittepinnen som ingen brukte, og ingen linser var rettet mot, måtte jeg "knipse" med øynene, hunnen hang i lufta over sittepinnen og "småkløp" i pinnen mens hannen elegant gjorde

en bue over hunnen, dette er bildet som kun sitter i hodet mitt.

Hunnen forsvant og hannen kom tilbake, et øyeblikk trodde jeg at den også ville stikke av, men den gjorde en stor bue og kom inn mot åtet i rett linje foran meg, nå var linsa riktig plasser og det var bare å vente til den begynte og bremse opp, her er noen av bildene jeg tok, selv om lyset ikke var av det beste er jeg meget fornøyd, selv uten begge myrhaukene på et bilde, :-)!

(Stor takk til Morten for lån av skjulet!)